 |
Montebellosenteret, oktober 2010
Montebello e et sted for sænka skuldra
der vi kvila "her og nu",
fra fortida og framtida som buldra
med sjela full av tvil og tru.
Kanhend' vi tenkt' at vi va ramma mest,
men i tale og i taushet uten å bli støta,
erkjenn' vi mangt vi trudd' vi visste best
i gruppearbeid og i sterke møta.
Med diagnosen lev' vi midt i "stormens øye".
Som pasient og pårørt e vi begge ramma.
Vei blir til med mye møye,
men her e hjelp mot å vær' lamma.
Og om vi kjenn' oss små og redd',
går vi rundt og leita ord for det vi føl',
påført nåkka som vi ikke trudd' vi greidd'
som blir verre om vi hold' det for oss sjøl.
Dette ikke detonerte vi har i oss
e'kke nåkka lek for amatøra,
men vi bretta erma, rede til å slåss
med denne ikke sjølpålagte børa.
Vi lev' oss gjennom krævanes prosessa
og slepp' ikke unna det vi kjenn' e vondt.
Men med kjærligheta, trua, håpet som vi kvæssa,
lar vi kvær en dag ha åpen horisont.
Vi takka for at Montebellosentret finnes,
for kompetente menneska med gode profesjona,
så oppholdet blir lys vi minnes,
og hjertan fylles opp av trøsterike tona.
|
