Borghild Rud
1910 – 1999
Representert med mange bilder: i grupperom Selje, grupperom Bjørk, i gangen utenfor Rogn og Bjørk og på kontorer.
På Montebello finnes mange arbeider av Borghild Rud, som alle er reproduksjoner av hennes tegninger. Det er lett å kjenne seg igjen i hennes tegninger; motivene er hverdagslige og folkelige, og omhandler gjerne scener fra livets gang eller fra hverdagens slit. Ofte fremstilles kvinner og barn.
Borghild Rud er kanskje mest kjent som illustratør for
Alf Prøysens bøker om Teskjekjerringa og hans Lørdagsstubber i Arbeiderbladet. I flere år var hun fast illustratør i Arbeidermagasinet. I tillegg har hun illustrert bl.a. Arne Garborgs Haugtussa, Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Knut Hamsuns Markens Grøde. I Montebellos barnerom finnes eksempler på hennes illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.
Rud er født i Furnes i Ringsaker og debuterte på Høstutstillingen allerede i 1926. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi (1926-30). På Kunstakademiet gikk Rud i lære hos Halvdan Strøm og Jean Heiberg.
Det er som portrettegner Ruds kunstneriske ferdigheter virkelig kommer til sin rett. Da er hun løsrevet fra illustratørrollen, hun er friere i sine motivvalg og har gjerne et budskap hun ønsker å formidle. Spesielt er hun opptatt av de undertrykte i samfunnet som kvinner og barn.
I Holger Koefoeds intervju med Rud i 1978, sa hun følgende: «Motivet til mine bilder er «vanlige mennesker» og hverdagen. Kvinnene er jeg spesielt opptatt av. I vårt samfunn er det de som har lov til å være mennesker, derfor er det så mye lettere å tegne kvinner.
Om menn spør vi: «Hva driver han med?» Om kvinnene spør vi: «Hvordan er hun?» Og det er en stor forskjell!». Med dette kan vi spore et sosialt engasjement i hennes tegninger.
Det er altså det menneskelige Rud søker å fremstille, slik jentene i tegningene Bukkeblad, Spiren og Veslejenta (finnes i gangen utenfor Bjørk og Rogn. Bør få bedre lys! Veslejenta finnes også på Selje) kan være et godt eksempel på. Her fremstilles unge jenter i hjemlige omgivelser. De er alle tankefulle og i så måte ekspressive.
Omkringliggende elementer som for eksempel blomster, kan fungere som fortellende symboler på det Rud vil formidle. Blomsterspiren i vinduskarmen som vist i Spiren underbygger at den lille jenta skal vokse, formes og gro.
I Veslejenta kan de tørkede blomstene forbli et symbol på døden og at vår tid på jorden er tilmålt, slik man oppfattet blomster i de nederlandske stillebenene på 1600-tallet. De tørkede blomstene blir dermed en kontrast til den unge jenta.
Man kan anta at det ikke er tilfeldig at Rud velger å kalle et av portrettene for Bukkeblad. Bukkeblad er en gammel urt som har fungert som et symbol for den bortgjemte, ensomme og enestående. Jentas ansiktsuttrykk og øvrig stemning i bildet underbygger dette.
Tekst er utarbeidet av museumspedagog Hilde Fauskerud, Lillehammer kunstmuseum – 2014