Einar Sigstad
F. 1950
Representert med bilde i korridor 1. etg.
Einar Sigstads Fuglen slippes (1996) er et tresnitt. Midt i billedrommet har han plassert en mann som slipper en fugl. Mannen ser ikke ut til å ha en naturlig plass i bildet og vi får følelsen av at mannen er trykket oppå motivet helt til slutt. Sigstads motiver er både fabulerende og poetiske, og svært ofte finner vi fremmedelementer plassert inn i landskaper.
Himmelen i bakgrunnen er rødlig som ved en soloppgang eller solnedgang, noe som gjør motivet stemningsfullt og romantisk. Selv om motivet både gir assosiasjoner til det nyromantiske stemningsmaleriet på slutten av 1800-tallet eller minner om fortellingen om fuglen Føniks fra egyptisk mytologi, er motivet i seg selv underordnet. Tresnittet er heller en utforskning av trestruktur.
Sigstad benytter seg av fjellfuru der den kvistrike rotstokken gir den effekten og strukturen han er ute etter. For å understreke trestrukturen ytterligere, trykkbehandles treplaten for å fremheve nivåforskjellene i overflaten. Trestrukturen spiller en vesentlig rolle og gjør motivet både organisk og levende.
Fuglen slippes er et fargetresnitt. Edvard Munch (1863-1944) benyttet også fargetresnitt og skar opp fargeflatene for igjen å sette dem sammen som et puslespill. Måten Sigstad arbeider med tresnittet på minner imidlertid mer om de japanske tresnittene på 1800-tallet, der en brukte én plate pr farge. Prosessen var derfor møysommelig og hvert enkelt trykk ble originalt i seg selv. I arbeidet med å finne frem til den rette fargen, går Sigstad igjennom mange prøvetrykk før han kommer frem til et endelig resultat.
Einar Sigstad er selvlært som maler og grafiker, men gjorde seg bemerket med sine store fotografiske malerier på Høstutstillingen fra og med 1989. Han er innkjøpt av flere kunstinstitusjoner, som bl.a. Lillehammer Kunstmuseum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Tekst er utarbeidet av museumspedagog Hilde Fauskerud, Lillehammer kunstmuseum – 2014