Erlend Evensen
f. 1996
De fleste kjenner til at i drømmenes verden opptrer det kjent og ukjente om hverandre, og selv om du kjenner igjen ditt eget hus, din egen familie eller stedet du bor på. drømmen, er det noe rart ved det, noe som ikke stemmer, noe skjevt og skakt som forteller deg at noe har forskjøvet seg og du må skyve det på plass igjen.
Slik kan man også si at Erlend Evensens malerier er en bearbeiding av et forskjøvet blikk på den byen Kristiansand. I en rekke malerier, som henter like mye inspirasjon fra kunsthistorien som fra selve byen ,oppstår kjente ondskap og scener på ny. Sjøen og festeren, et mennesketomt sentrum, karakterene i puben og skog i soloppgang; alle motivene er hentet fra Kristiansand, men malt ifra sinnets og drømmens verden. Under tittelen «Forsvinningspunkter», som henspiller på perspektiv eller mangelen på perspektiv, møter betrakteren et kunsterisk blikk og et penselstrøk som er tett forbundet og gir til kjenne en forbindelseslinje og forkjærlighet for både ekspresjonisme og impresjonisme.
Hva er det så denne unge kunstneren ser? Vi som betrakter blir møtt av farger dynget på lerretet med tjukke penselstrøk som lever. Farger og former bukter seg og former trær, bygninger, mennesker, fyrlykter og sjø. I en intens, kaotisk og energisk bevegelse fremstår byen som sinnstilstand, som en skjev naturperle, og slik kommer man også tettere på kunstnerens tematikk; hvordan sinnet vårt og drømmene våre skaper stedet. I drømmen kan det kjente forvrenges og noe annet oppstå, men drømmen kan også ha en forsonende og skapende kraft.
I tillegg til scener fra byen, finnes også portretter av to sørlandske kulturpersonligheter, forfatterne Knausgård og Askildsen, som begge har markert sin avstand til Sørlandet, Kristiansand og den komplekse sørlandske mentaliteten. Det er som om kunstneren vil si oss, betrakterne, at vi befinner oss på et vakkert sted, ja, men også et sted som rommer det strenge, det stygge, det kaotiske og vonde. Samtidig kan kristiansanderen som betrakter denne motivkretsen også undre seg: er det dette en ung kunster forbinder byen vår med?
Allikevel er Kristiansand og det stedbundne bare en ramme og sinnbildene en metode. I alle maleriene finnes imidlertid sporer, både vonde og gode drømmer, mareritt og nattskrekk, men også dagdrømmer om blått hav, sol og beruselse, som formerer seg og sprer seg utover lerretet og over i betrakteren.
Tekst av Mirjam Kristensen, forfatter