Frans Widerberg

1934 – 2017

Representert med mange bilder. I spisesalen, i storstua og i grupperom Hegg.

Svevere, hester, ryttere og menneskeskikkelser plassert i et landskap eller i et udefinerbart billedrom, er typiske motivgrupper hos Frans Widerberg. Det kan være mennesker i bevegelse med lysende kropp slik vi finner det i Løpende (1990), et møte mellom mennesker som i Pike/mann/hund (1990) eller ryttere slik vi finner i Hest (1990), Rytter/svever (1990) og Rytter mot rødt og striper (1990). 

Widerberg bruker først og fremst primærfargene gult, blått og rødt. Fargene er rene, skarpe og kraftfulle. For det meste setter han disse opp mot hverandre. Fargene utstråler i seg selv en kraft og energi, og har en viktig betydning i bildene. I tillegg spiller lyset en sentral rolle. Lyset er allestedsværende og kan fungere som et symbol på menneskenes åndelige streben. 

Widerbergs fremstilling av landskap, mennesker og dyr ligner ikke verden slik vi til daglig ser den, men utgir seg heller som en visjon: «Det finnes visjoner på visjoner som ligger der i naturen, ligger og venter på å bli sett…!» (Frans Widerberg i Hans-Jakob Brun, 2001). Derfor er det er noe allmenngyldig, tidløst og eksistensielt over hans motiver. Selv om han kan ta utgangspunkt i den konkret sette virkelighet, som for eksempel landskapet og strandhusene på Nesodden, slik vi ser det i Løpende, er det ikke den erfarte virkeligheten han søker å fremstille. Drømmer, følelser og fornemmelser av noe overjordisk eller kosmisk er viktige stikkord her. 

Svevende hester og mennesker, gir en fornemmelse av løsrivelse. Widerberg fremstiller en personlig forankret myteverden som berører viktige, eksistensielle spørsmål, som livets opprinnelse, mening og slutt. I følge direktør for Lillehammer Kunstmuseum, Svein Olav Hoff, handler Widerbergs arbeider om det søkende enkeltindividet og dets ve og vel. Selv beskriver Widerberg at menneskets søken etter å finne seg selv handler om å løsrive sjelen fra det kroppslige.

Tekst er utarbeidet av museumspedagog Hilde Fauskerud, Lillehammer kunstmuseum – 2014