Jacob Weidemann

1923 – 2001

Representert med mange verk: Trykk i storstua og i gang kjellerstua/bordtennis, i auditoriet og oljemaleriet Nattsvermere i storstua bak flygelet

Jakob Weidemann regnes som en viktig foregangsmann for innføringen av det abstrakte maleriet i Norge. Gjennom hele hans kunstneriske karriere, kan vi spore en gradvis utvikling fra det figurative til et rent ikke-forestillende uttrykk. Det var med hans skogbunnbilder på 1960-tallet at han for alvor brøt med den figurative kunsten som var dominerende i det norske kunstfeltet. Han var en del den modernistiske kunsten i Europa, som hadde fokus på det mediespesifikke ved maleriet, der flate, form og farger var de viktigste egenskapene. 

Med utgangspunkt i selvopplevde naturinntrykk i skogen, skapte Weidemann abstraherte naturfremstillinger, sammensatt av ulike fargenyanser påført i tykke lag. Skogbunnens fargespill og tekstur ble fremstilt i nærmest geometrisk inndelte flater. 

Maleriet Nattsvermere kan betraktes som en videreutvikling av skogbunnbildene.  

Lyset spiller en helt sentral rolle for Weidemann og spesielt i forhold til å arbeide frem lyset i fargene. De pastose strøkene er i et felles samspill, og er påført lag på lag. Penselstrøkene intensiveres og orienteres mot midten, som om det skulle være en turbin, -eller en blomst. Vi får et ovalt sentrum som utstråler kraft og intensitet. 

Mange av Weidemanns arbeider er dedikert til hans kone Anne. Anne var hans ryggrad i hans ofte turbulente liv og maleriet kan tolkes som en kjærlighetserklæring til henne. Sammen flyttet de til Ringsveen på Lillehammer i 1968 og bodde der livet ut. Anne døde i 2010.

I auditoriet finnes et bilde i blått og svart: Kunstnerne Jacob Weidemann og Kjell Nupen i kunstnerisk utfoldelse fra hver sin side mot midten.  

Tekst er utarbeidet av museumspedagog Hilde Fauskerud, Lillehammer kunstmuseum – 2014