Else Marie Jakobsen

1927 – 2012

Representert med billedteppe i spisesalen

Else Marie Jakobsen er mest kjent for sine altertavler i tekstil og hun har en rekke utsmykningsoppdrag bak seg. Hun skaper ofte innholdsladede tekstilarbeider, selv om hun også har en mer leken side; «Jeg forplikter meg ikke til å produsere meningsløsheter. Men innimellom kan det være godt å hvile ut i noe som er mer en lek med form og farger». (Hjørdis Danbolt, 1991).

Jakobsen ønsker å formidle et budskap. Tekstilet Vingen (1991) er et godt eksempel på det. Tekstilet består av hundre fioliner som danser seg oppover mot himmelen og lyset for å bryte seg ut av teppets kvadratiske form. Teppet får dermed et guddommelig preg, som en forestilling om livet etter døden. Trolig er Jakobsen her inspirert av Arnulf Øverlands (1889-1968) dikt De hundrede fioliner (1912) der de hundre fioliner kan tolkes som et uttrykk for håp og fremtidstro. 

Vingen kan sees som en videreutvikling av tekstilet De hundrede violiner (1978), der hun i det førstnevnte forholder seg mer abstrakt til motivet i tillegg til en lysere koloritt.

De hundrede violiner er laget med utgangspunkt i den tragiske hendelsen (22. juli 1977) da Jakobsen mistet sønnen Martens i en trafikkulykke. Etter Martens død fikk de lyse fargene en større betydning i Jakobsens tepper, slik vi finner det i Vingen. De skulle hjelpe henne i sorgen. Dette kom frem i hennes tale i forbindelse med utnevnelsen til æresdoktor ved Det teologiske fakultet i 2008. Teppet kan derfor både tolkes som sorgbearbeidelse, men også som et uttrykk for et ønske om å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. 

Hundre fioliner finnes også i hennes altertavler i Majorstuen kirke (Oslo), Bekkefaret kirke (Stavanger), Skovlunde kirke (København) og Torridal kirke (Kristiansand). 

Tekst er utarbeidet av museumspedagog Hilde Fauskerud, Lillehammer kunstmuseum – 2014

De hundrede fioliner
av Arnulf Øverland 

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke seg over det usleste leie.

Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når engelen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt,
til hundrede fioliner.